Kampfiksingsaken

29. april 2015 ble tre fotballspillere og to gamblere dømt i Oslo tingrett i den såkalte kampfiksingssaken.

Sakens historie går tilbake til juli 2012. Det startet med at en 1. divisjonskamp mellom Ull/Kisa og HamKam ble utsatt etter at mistanke om resultatmanipulering dukket opp. Etter denne saken dukket det opp flere, og hele saken ble meldt til politiet kort tid etter.

I 2014 ble det tatt ut tiltale mot sju personer. Tiltalene handlet om grov korrupsjon og grovt bedrageri mot Norsk Tipping. De sju tiltalte er: 3 tidligere spillere for Follo, 2 som spilte for Asker, og to såkalte gamblere som har satset store beløp hos Norsk Tipping.

For fotballpresident Yngve Hallén var det svært viktig at saken kom opp i retten, ettersom dette ikke har noe i norsk fotball eller idrett for øvrig å gjøre. Med disse dommene ser spillerne og andre bakmenn at kampfiksing ikke er greit, og at det kan få straffbare konsekvenser. Hallén tror allikevel vi ikke har sett siste sak i denne sjangeren, og at vi må fortsette å jobbe for å forebygge at det skjer igjen.

Hva er kampfiksing?

Kampfiksing defineres som manipulering av en idrettskonkurranse, hvor involverte aktører (utøvere, trenere, ledere, dommere etc.), for økonomisk vinning for seg selv eller andre, søker å påvirke resultatet av konkurransen eller enkelthendelser underveis i konkurransen.

For å forklare kampfiksing, kan man dele formene grovt inn i tre deler.

  • Match-fiksing: Sluttresultatet er arrangert på forhånd. Enten blir hele laget eller noen av spillerne betalt for å tape.
  • Spot-fiksing: Enkelte hendelser underveis i kampen blir manipulert. Dette trenger ikke nødvendigvis ha betydning for sluttresultatet.
  • Point-shaving: For eksempel kan et lag få betalt for ikke å slå motstanderne mer enn med et visst antall poeng eller mål.